Diary Tankesurr

Start each day with a grateful heart

March 27, 2019

God formiddag!

I det siste har jeg kommet inn i en veldig bra rutine med livet mitt, haha. Jeg spiser sundt, godt og variert, går i seng tidlig, står opp hall 7-7, trener og har det bra på jobb. Humøret er bedre, jeg lar ikke(les prøver) følelsene mine styre meg til det verre og prøver rett å slett bare å være en bedre utgave av meg selv.

Det er ikke så lenge siden livet var kjipt for å si det rett ut. Å finne utav kjæreste- og venneforhold, ny boplass og alt stress som kommer med det å reise mye å alltid hige etter mer tok mye av meg. Det som var igjen var ei litt sur, utakknemlig, lei seg og forvirra jente. Så en dag for ikke lenge siden fikk jeg en liten wake-up call. Det faktisk er meg som må endre hvordan jeg tenker å heller prøve å skape noe her jeg er nå som gjør meg lykkelig. Jeg vil ha det bra (som alle andre haha) og når alt kommer til alt er det kun meg som kan sørge for det. (Så hjelper det å ha en fin kjæreste og en morsom jobb også da, men you get me).

🌟

Dagen i dag startet fin selv om jeg var en smule trøtt pga sen leggetid i går. Det har begynt å regne men det går liksom greit fordi det var så fint vær i går og jeg fikk gått en skikkelig fin skitur. Humøret var altså godt og jeg var klar for en tidlig treningsøkt. For å gjøre en lang historie kort så fikk jeg tilbud om ny jobb i går. Selve tilbudet og jobben i seg selv var null problemo – tipp topp, men før jeg begynner i jobben vil jeg så gjerne en tur til England å besøke min søster. Det er dette som potensielt kunne vært et problem, men jeg fikk lov! Jeg har selvfølgelig derfor vært kjempeglad og fornøyd, helt til jeg ble ringt opp idag om at det kanskje ikke er mulig likevel..

Jeg kjente bare humøret gikk fra å være 10 pluss til 10 hakk i minus. Mine perfekte planer går nå kanskje i dass. Jeg vet ikke, jeg ble bare lei meg og følte at nå mister jeg hele den gode viben jeg har vært i. Da jeg trente følte jeg egentlig bare for å gråte (følelsene mine vettu) og jeg lot det faktisk komme 2 krokodilletårer. Men etter det skjerpet jeg meg litt og pushet heller frustrasjonen inn i styrketreningen. Jeg endte opp med å øke vekter i så og si alle øvelsene. Om ikke en hel-win så ihvertfall en halv-win.

Nå har jeg laga meg lunsj og prøver å innstille meg på at dette går fint, uansett hva det blir til. Dagen i dag har vært fin, dog med et lite setback, og det skal den fortsette å være. Punktum. 

Foodlove

13

March 24, 2019

Going into the new week motivated and with a positive mindset

Diary Tankesurr

hælj

March 23, 2019

Først av alt: God weekend til alle der ute!

For det andre: er det bare meg eller FLYR tiden av gårde? Føles ut som det var 1. mars i går, og om bare to uker reiser jeg til Spania liksom! Det har også begynt å gå opp for meg at den her lille saken jeg kaller min hjemmeside egentlig bare en min dagbok. Dagbok på nettet. Har selvfølgelig lyst at det skal være inspirerende og alt det der, men kjenner at jeg ikke er helt der enda. Enn så lenge blir det bare mitt hverdagslige liv og mest sannsynlig bilder fra litt reiser rundt om i verden. Jeg har mange bilder jeg vil dele, men ikke så mye tekst. Det jeg jobber med nå er kanskje å komme over kneiken av å bare publisere det jeg har og la det bli som det blir i stedet for å overtenke alt hele tiden. Alt trenger ikke være perfekt, liksom.

En kort oppsummering for meg sjæl av den siste uka:

  • Mandag: jobbet tidlig, trente og sov.
  • Tirsdag: jobbet, ble syk og fikk ikke sove.
  • Onsdag: var nødt å bli hjemme fra jobb (noe som ligger ganske langt inne for meg. Hater å ikke stille opp!), men det hjalp nå litt så worth it I guess?
  • Torsdag: kunne/burde kanskje holdt meg hjemme fra jobb men dro likevel. Følte meg heldigvis ikke alt for dritt resten av dagen.
  • Fredag: FRI fra jobb. Skulle egentlig ikke trene og heller hvile for å få forkjølelsen helt vekk, men herreminhatt så kjedelig det er å være hjemme hele dagen. Trengte sårt et change of scenery og en distraksjon fra alt godteriet som ligger å lurer i skapene hjemme. Det ble en rolig styrkeøkt som faktisk ikke var så verst! Etter trening dro vi en gjeng til ei venninne for å ha spillkveld, gøy!
  • Lørdag: fortsatt litt forkjøla, men det har liksom gått greit. Nå har jeg nettopp kommet hjem fra trening og skal straks på jobb. Kveldsvakt på lørdag = ikke ok.
  • Søndag: rolig gå- eller joggetur og max chill er det eneste som står på agendaen.

I tillegg har jeg et ganske stort valg foran meg som jeg sikkert kommer til å plapre løs om neste uke. Det er jo som regel når jeg har mye å tenke på at jeg har mye å skrive/snakke om. Vi får som vanlig se haha.

Til slutt vil jeg bare meddele til meg selv og the world wide web at jeg har planer om å starte opp en greie her på bloggen der jeg hver uke skal poste både ett ordentlig bilde(dvs fotolignende greie og ikke mobilbilde) og en tegning. Og hvis jeg skal klare å gjennomføre dette er jeg jo faktisk nødt å være litt kreativ, så ønsk meg lykke til!

Trening

styrkeøkt

March 15, 2019

Sist fredag hadde jeg min aller første ordentlige styrkeøkt i historien av Louises liv. Bein og rygg sto på programmet og lite visste jeg om at det kom til å bli en helt syk økt. Ikke syk som i “holy shit jeg eier eller noe sånt”, men som i at jeg fikk et skikkelig slag i trynet om hvor svak jeg faktisk er og begynte å gråte..

Men jeg gjennomførte! Det var en hard økt, både mentalt og fysisk, og riktig nok første gang i mitt liv jeg har tatt øvelsene knebøy (med mer en min egen kroppsvekt) og hip thrust. Så jeg vil si jeg gjorde det helt greit. Jeg er fornøyd 🙂

Det er ikke at jeg aldri har trent styrke på treningssenter før, men jeg har aldri gjennomført alt jeg skulle gjøre. Enten ble det å droppe ut fordi jeg ikke følte jeg fikk til øvelsene eller så ble det for tungt, følte jeg. Nå derimot har jeg skaffet meg, rettere sakt betalt, for en online coach. Dermed er det ingen vei utenom enn å bare spise det jeg spise skal (og ikke nødvendigvis det jeg vil) og gjennomføre øktene hun setter opp. Tre måneder gir jeg dette, og dersom det ikke blir resultat eller at jeg får litt mer affeksjon for styrketrening så sier jeg hastala vista og vender snuten tilbake ned i iskremen.

Nei, men sånn seriøst så er jeg litt motivert til dette! Jeg er faktisk ganske positivt innstillt til hele opplegget selv om det kanskje ikke virker sånn. Jeg tror alt jeg trenger er en liten utfordring eller noen til å holde meg i nakken, og det har jeg jo nå. Det blir uansett gøy å se om tre måneder, kanskje jeg til og med legger med før og etter bilder her. Jeg må jo passe inn med resten av sosialer medier universet som stadigvekk leter etter bekreftelse eller hva?

Bein og rygg

Strakmark: 3 x 12
Knebøy 3 x 12
Hip Thrust 3 x 12
Box Step-Up 3 x 12
Gående utfall med manualer 3 x 12
Stående fremoverlent roing med stang 3 x 12
Enhånds-roing med manualer 3 x 12
Pull ups med strikk 3 x max

Travel and exploring

under åpen stjernehimmel

March 10, 2019

Jeg har en liten historie til dere. På torsdag var jeg nemlig på tidenes skitur. Meg og en venninne fra jobb pleier som regel å ta oss en liten skitur en gang i uka, noe jeg synes er veldig koselig. Det føles liksom ikke ut som trening, men som venninnetid, og det elsker jeg.

Vi skulle egentlig bare på en liten tur, men endte opp med å gå ti ganger lenger enn hva vi hadde planlagt. I tillegg var min venninnes kunnskaper om fjellet vi gikk på bare litt støvete. “..Vi må bare over den bakken, “..bare rundt den svingen”, “..jeg tror snart vi er fremme altså”, og sånn gikk det nå i et par timer før vi endelig hadde nådd toppen av fjellet.

Der sto vi, utslitte og sulte i mørket. Der sto vi, under åpen stjernehimmel og med nordlys over oss og kikket utover utrolig fine Senja med Finnsnes(mitt nye eventyrhjem) i bakgrunnen. “Tenk å leve sånn her, tenk å oppleve det her”, tenkte jeg. Så var det likevel verdt å flytte opp hit. Så var det ikke så dumt å investere i langrennski selv om jeg er dansk, ikke har gått på ski i mange år eller kan noe som helst om smøring. Det var en fin tur med mye latter, fall og heldigvis en hodelykt til å guide oss hjem. Dessverre ble det lite bilder, men jeg tenker det er sånn det er av og til. Fine øyeblikk som det er greit å ha for seg selv, å se gjennom sine egne øyne og ikke gjennom en kameralinse.

Venninnen min synes det var en tur for minneboka og min fremtidige selvbiografi, og det var jeg helt enig i.

Diary

Livet

March 5, 2019

Er det ikke merkelig. Når man har det bra så er det liksom ikke så mye å si. Det er ikke at man ikke har noe på hjertet, fordi tankene surrer og følelsene er på full rulle. Men en bra rulle. Det begynner endelig å lysne litt.

Det er ikke at jeg ikke har hatt noe å si, eller skrive i dette tilfellet. Men ord blir tomme. Når jeg er lei, når jeg er sint, eller når jeg ikke har det så bra så kommer ordene for en rar grunn helt av seg selv. De flyr ut hjernen, gjennom fingrene og ned på tastaturet. Kanskje det er fordi jeg har mer behov for å få det ut? Kanskje jeg vil bli sett? Jeg vet ikke.

Men jeg har det altså bra. Nå. Det har skjedd en del i det siste. Jeg satte meg som sagt et mål om å prøve å lage livet i Nord til et eventyr i stedet for en «pause-tilværelse», og jeg føler det sakte men sikkert blir litt mer av akkurat det. Jeg har fått nye venner, kjøpt og gått på langrennski for første gang på 3 år og herregud for en følelse. Utrolig nydelig og digg å svette litt i kulda mens månen lyser opp løypa. Dog er det et type hverdagseventyr dette her. Det kan liksom ikke helt sammenlignes med rushen av å bli så fysisk og mentalt utfordret av en ny kultur for å så overvinne det å passe inn. Det å lære noe nytt i et nytt land. Men det er greit likevel, og dette er og skal bli et eventyr.

Jeg har vært på nytt jobbintervju for en jobb jeg lenge har vært usikker på om jeg egentlig vil ha. Fordi jeg vil jo reise, og da kan man vell ikke ta en 100% stilling og bindende jobb? Men kanskje dette er veien for å komme dit jeg vil.

Noen ganger er jeg redd. Redd for at drømmen om å reise å være fri skal bli byttet ut med å kjøpe bolig og få fast jobb og familie. Hvorfor kan jeg ikke ha begge? Kanskje jeg kan det, og kanskje det ikke er så ille som jeg har tenkt før. Jeg vil ha min egen plass sammen med kjæresten. Jeg vil ha hund og katt og til slutt kanskje en liten baby. Jeg vil leve livet der jeg er. Jeg vil leve livet her og nå og ikke gjennom alle andre. Jeg vil være ung. Jeg vil studere igjen. Jeg vil reise. Kanskje jeg kan gjøre alt. Kanskje det ikke er så fælt å være litt her jeg er akkurat nå, og kanskje det er akkurat her jeg skal være for å være den beste Louise og oppnå alt det jeg nå ønsker her i livet. Vi får se, som vanlig.

Jeg holder på å finne veien min, og jeg er nødt å huske at min vei ikke er lik noen andres. Sånn er det bare.

Foodlove Trening

Guilty as charged

February 15, 2019

Tjohei!

Jeg har visst kommet i en liten knipe.. Jeg har som sagt uten noen spesiell grunn gått over til et mer plantebasert kosthold. Kanskje ikke noen spesiell grunn, men jeg håpte vell at det ville ha en positiv effekt på kroppen min (og hue). Bli litt mer sunn og spise mer variert. Et plantebasert kosthold inneholder gjerne typ bønner, linser og kikerter, noe jeg i grunnen ikke er så veldig glad i. Det funker dersom jeg blender det, men hva funker ikke om man blender det spør jeg bare? Uansett, tilbake til historien (dagens problem)..

Jeg hadde som sagt uskrevne og usagte tanker om at dersom man går over til et plantebasert kosthold blir man automatisk sunn og går ned i vekt (obs obs, er det i det hele tatt lov å skrive om sånt på internettet lenger? Dersom nei – overse resten av posten haha). Det gir god mening å gå ned i vekt dersom man til vanlig spiser uendelige mengder is, chips, smågodt, kjøtt og annet dritt og lort som overhodet ikke er vegansk. Gjerne hver dag.

Guilty.

Man skulle trodd, og det er vell det som skjer de fleste, at ettersom man ikke lenger har mulighet til å spise alle disse usunne tingene som inneholder melk, egg eller andre dyregreier så blir de bare ikke å spise? Man blir sunn. Man går ned i vekt uten å trene. Ikke sant? Det gir mening? Man lever livet liksom.

I litt over en måned har jeg spist plantebasert (hadde dog *sushi(bare fisk) sist lørdag da vi var ute å spiste med noen venner). Vekta har absolutt ikke noe å si bare så det er sagt, sånn helt ærlig, hvem bryr seg sånn egentlig. Men, det jeg kan si er at hvordan jeg «føler meg» selvfølgelig har noe å si. Nå legger jeg opp til tidenes smell her, men alt jeg skal fram til er bare at jeg er all the same. Etter 4,5 uker med planter og null* animalske produkter så er jeg fortsatt på samme tall, huden er ikke forbedret og jeg føler meg i grunnen ganske lik. Ikke noen syke goder som de alle snakker om. Kanskje, ja kanskje jeg har overspist litt mindre enn jeg pleier og det er jo veldig positivt.

Hvis jeg skal være helt ærlig så må jeg nesten innrømme at de uendelige mengder is bare har blitt byttet ut med vegansk is(jeg har nemlig klart å finne hele fire forskjellige sorter i den lille byen vi har flytta til og herregud nam jeg er frelst!). Sørlandschips, den originale, er også vegansk så den har jeg spist en del av. Og når det kommer til smågodt, huff og huff, fant jeg ut at gule sure munner ikke inneholder gelatin så de har jeg maula sikkert 5 kg av.

Det er kanskje ikke så merkelig likevel at ting er som de er. Når det er sagt, og dette var i grunnen hele poenget, så har jeg begynt å like den her livsstilen litt. Vet ikke om det er på trass, eller at nå har jeg holdt ut så lenge så hvorfor stoppe allerede liksom. Og ja, jeg skriver holdt ut, fordi for meg er det ikke spyfølelse eller urettferdighetstanker som ruler over det å ikke spise animalske produkter. Klart jeg bryr meg om det, og klart det er bedre for miljøet og alt det der, men helt ærlig. Det har ikke nok å si(?) for meg. Ikke akkurat nå i hvert fall. Lukten av kjøtt er digg, og hver gang kjæresten lager middag til seg selv føler jeg et lite stikk og følelsen av at shit, den der lasagnen med ekte kjøttdeig og ost hadde vært sykt digg akkurat nå..

Til tross for alt det, så vil jeg egentlig fortsette litt til. Jeg synes det er allright liksom, og kanskje man kan lære å like det? Uansett så er jeg 100% klar over at det er FULLT mulig å leve sånn her, og om det ikke er mer sunt enn mitt tidligere kosthold så er det i hvert fall ikke mindre sunt!

Jeg hadde en plan.

En plan om å bli sunnere, en plan om å trene mer og listen er like lang som blåmandag. I dag bestemte jeg meg egentlig for å kjøpe online coach. Sånne som lager matplan til deg, treningsopplegg og ikke minst følger veldig nøye med på at du gjør alt slik du skal. Og er det noe jeg er flink på så er det å gjøre det jeg skal (så lenge det er jobb, skole eller noe annet viktig som noen sjekker). Jeg sendte derfor melding til hun ene jeg hadde sett meg ut, og til min fortvilelse har de ikke lenger opplegg for veganere. Hele planen gikk dermed i vasken, og jeg står igjen med et valg. Skal jeg kjøre på med online coach og vanlig kosthold som inneholder animalske produkter, eller droppe det og fortsette min egen veganske quest om å bli sunnere å mer aktiv? Jeg vet ikke, og akkurat nå føles ingen av delene rett. Jeg får ta tiden til gode, som vanlig, og se om noe nytt dukker opp eller om man kan løse det på en eller annen måte. Nå er det leggetid, og i morgen tidlig venter jobb og smoothiebowl – det har jeg nemlig blitt ekstremt glad i!

Travel and exploring

Vietnam

February 13, 2019

Høsten 2018 dro jeg på IAESTE-jobb i Vietnam for å jobbe som engelsklærer på The University Of Foreign Languages i Thai Nguyen, og kom tilbake med mye mer enn bare en ny jobberfaring. Etter to måneder i Thai Nguyen, Vietnam har jeg vokst på så mange måter og fått minner for livet, og jeg vi nå fortelle litt om min opplevelse.

Før avreise

Før jeg reiste var det en del som måtte i boks. Blant annet vaksiner, forsikring, visa og flybilletter. Forsikring hadde jeg allerede gjennom IF-europeiske, men måtte passe på å forlenge den ettersom jeg skulle være borte fra Norge mer enn 2 måneder. Jeg bestilte bare enveis flybillett til Vietnam ettersom planen var å reise rundt i Asia etterpå. Billetten landet vell på rundt 6-7000 kroner, og her kunne jeg absolutt spart mye penger om jeg hadde bestilt i god tid og evt tur-retur i samme slengen. ”Learning by doing” er definisjonen på meg. Visa var jeg også litt ’sent ute’ med å få styr på, men det viste seg at jeg egentlig ikke skulle gjøre noe da skolen ordnet alt, det eneste jeg trengte var kopi av mitt ’Visa letter’ til å ha med på flyreisen.

Tiden før jeg reiste var ganske hektisk med mye reising. Dette kombinert med at jeg i grunnen er typen til å ta ting litt som det kommer gjorde at jeg ikke forberedte meg noe særlig ellers på selve kulturen eller landet, noe som jeg i ettertid ser jeg kanskje burde gjort.

Ankomst

Flyreisen var en drøm hvor jeg endte opp med en hel rad for meg selv! Alt gikk i grunnen knirkefritt frem til jeg ankom Noi Bai Airport, Vietnam. Jeg hadde blitt fortalt at to studenter skulle plukke meg opp på flyplassen. Kort fortalt tok det litt tid før jeg fant dem. De hadde blitt feilinformert om navnet mitt og sto egentlig og ventet på hva de trodde skulle være en gutt. Hadde det ikke vært for at jeg gikk bort og snakket med alle jeg tenkte ’kanskje det er dem’ og insisterte på at det faktisk var meg de skulle hente så hadde jeg kanskje ikke funnet dem. De hadde aldri hørt om IAESTE engang, og for en trøtt og sliten jente i fremmed land hvor de nesten ikke snakker engelsk var det litt styr. Det gikk nå fint og helt ærlig ble det en kjempemorsom historie! Jeg tenker dog at jeg kanskje kunne vært litt mer forberedt på ankomsten i stedet for å ’winge det’. Igjen, jeg lærer best av å prøve å faile og ting ordner seg alltid (men det er noe å tenke på om du er en person som liker at ting går knirkefritt).

Etter felles middag med de to studentene ankom jeg stedet jeg skulle bo de neste to måneder (studentbolig på en campus). Der slapp de meg av og forsvant. Der sto jeg helt alene og visste ikke helt hvor jeg skulle kjøpe vann/mat osv. Det var en ganske tøff første dag hvor jeg følte meg veldig alene, utslitt og usikker på hele opplegget og situasjonen. Her tenker jeg igjen at jeg kanskje burde ha lest meg litt opp på Vietnam. Jeg var klar over at det er helt syke kulturforskjeller fra Norge mtp bolig, mat, vann, standard, folkeskikk osv men det var likevel en helomvending for meg og et lite slag i fjeset. Jeg hadde mildt sagt kultursjokk. Men ting ordner seg alltid, og etter en dag kom flere lærere fra skolen og viste meg rundt, tok meg på frokost, fikset simkort osv. Det er merkelig hvor lite som skal til for å bedre en situasjon, og for hver dag som gikk ble det bare bedre å bedre.

Boplass

Synes det er verdt å nevne litt om hvilke bovilkår en kan forvente om en reiser til Vietnam. I Vietnam har du absolutt deler som er av høyere standard, men om du ikke bor i en typisk turistby eller ’rikt hjem’ kan du forvente litt av en campingtur. Jeg bodde som sagt i studentblokk og var så heldig at jeg hadde mitt eget rom med alt en trenger for å overleve. Aircondition, vaskemaskin, gasskokeplate, eget bad og seng. Absolutt mer en jeg forventet, og sammenlignet med studentene som bodde opp til 8 personer på et lite rom, uten aircondition, vaskemaskin eller mulighet til å lage mat levde jeg jo i luksus! Med kakerlakker hver morgen på badet, utette vegger, mugg og dritt overalt, edderkopper overalt, maurtuer i hvert hjørne og tusenbein på størrelse med mitt eget hode var det likevel noe å vende seg til. Jeg er ikke redd natur eller insekter egentlig, men jeg er ikke direkte vandt til å leve i det heller. Alt går som regel bra, og alt kan ordnes og det gjorde det for meg også! Litt insektsspray, gode rutiner og litt lokale triks og tips på what not to do samt myggnett rundt senga som ble min safe haven så trivdes jeg faktisk veldig godt i hula mi. Å lære å leve annerledes enn hva vi gjør i Europa og leve med det du har der du er føltes så utrolig bra, og det har gitt meg så utrolig mye mer enn bare sterkere immunforsvar. Man lærer virkelig å sette pris ting, og kan til og med lære å like ting man aldri trodde man ville like.

Jobben

Det er merkelig med det. Jeg personlig søkte aldri på lærerjobben med tanker om at det skulle være drømmejobben min eller gull på cv’n. Som ferdigutdannet ingeniør så jeg mere på det som en opplevelse og utfordring, ikke minst en mulighet til å prøve og se noe nytt. Jeg hadde likevel en viss forventning om jobben, og det tok meg et par dager for å slå meg til ro med at den ikke var som jeg hadde sett for meg. Jeg var i grunnen ’bare’ hjelpelærer og følte meg til tider veldig til bry og ubrukt (noe som for ei jente som liker å gjøre det bra og gi alt var litt vanskelig). Det var ikke noe særlig opplegg for meg eller for lærerne jeg skulle jobbe sammen med, og hele situasjonen var litt forvirrende og lite planlagt. IAESTE-Vietnam hørte jeg ikke så mye som et pip fra, men etter en snakk med Head of English Department på skolen, og litt senkning av forventninger til selve jobben ordnet det seg og ble faktisk ganske fantastisk. Jeg hadde veldig greie arbeidsdager og jobbet med elever fra 18-21 år, og jeg ble gode venner med de fleste av mine co-teachere. Jeg fikk ordnet min schedule slik at jeg hadde hver fredag fri (og ingen skole i helgene) som gjorde at jeg kunne reise rundt i Vietnam hver helg. Hele jobben og turen i seg selv kom egentlig tilbake til det jeg opprinnelig kom etter da jeg søkte på IAESTE-jobben, og det var ny kultur og muligheten til å reise og se og oppleve noe nytt.

Resten

Det er vanskelig å sette ord på resten av alt jeg opplevde og gjorde. Jeg fikk meg mange venner, alt fra andre utlendinger som jobbet i området til vietnamesiske venner og co-lærere. Jeg ble en racer på skuter i den villeste trafikk som egentlig ikke følger noen regler, og takket ja til alt mat uten å gå på en smell. Selv om det ikke er en selvfølge at IAESTE i landet du kommer til skal være der for deg, så var det litt overraskende at jeg ikke fikk se dem eller hørte noe særlig fra dem før jeg hadde avskjedsfest. Det synes jeg likevel var helt OK for meg, men noe man burde tenke på. Hadde jeg ikke vært utadvendt, pushet meg selv til å gå ut alene eller snakke til fremmede så hadde dagene nok ikke gått så fort og så bra som de gjorde. Et spørsmål som gikk igjen var hvor lenge jeg skulle være i Vietnam. Mitt svar var to måneder, noe jeg tenkte var kjempelenge. Alle jeg snakket med derimot ble alltid sjokkert over hvor kort tid jeg skulle være der, og i starten forstod jeg ikke helt hva de mente. Vell, jeg kan si deg nå etter to måneder, at to måneder når du har det bra og liker kulturen og landet føles ut som to uker. Og to uker er alt for kort tid, og jeg skulle ønske jeg kunne blitt lenger.

Jeg vil anbefale alle å søke på IAESTE-jobb dersom du har mulighet eller tenker at det kanskje kunne vært noe for deg. Selv om det for mange kan handle om ’gull på cv’n’ og at det for mange faktisk også vil være det synes jeg du får så utrolig mye mer igjen enn ’bare’ det. Mitt beste tips må nok være det å være åpen for alt. Reis med et åpent hjerte og sinn og ikke forvent for mye. Reis fordi du ønsker å oppleve og lære noe nytt, fordi verden har så mye å by på om du bare lar den. Vær utadvendt og ikke vær redd for å stille spørsmål. Og vit at uansett hva du ender opp med kommer du til å lære og oppleve minst en ting du aldri ville gjort hjemme.

Vietnam var for meg et fantastisk land som jeg etterhvert merkelig nok følte meg veldig hjemme i til tross for de store forskjeller. Folk er hyggelige, kulturen er spesiell og det er så utrolig mye å se og lære. Jeg personlig har lært veldig mye mer om Vietnam etter mitt opphold og litt mer om meg selv. Jeg har fått venner for livet og har hatt en opplevelse jeg aldri ville vært foruten.

Trening

Yesterdays WOD

February 11, 2019

Skrev dette innlegget for et par dager siden, men det gjelder for så vidt i dag også. Kom nettop hjem fra trening og nå er jeg superklar for senga etter en lang dag på jobb, jippi! Det ble Pytt’i’panne ala Louise til kveldsmat. Det vil si jeg kasta det jeg fant oppi panna og håpte på det beste, og heldig som jeg noen ganger er ble det kjempegodt! Kanskje jeg skal legge ut en liten oppskrift haha. 100% plantebasert var det også 🙂 Dagens økt var som dere ser under en gruppetime som faktisk var veldig morsom. Synes det er mye mer motiverende å trene sammen med(mot..) andre hehe.

11.02.19
Partnerwod

Amrap 5 min (as many reps as possible)
5 burpees
10 boxjumps

rest

Amrap 15 min (as many reps as possible)
5 pushups (knee)
5 ring rows
bar hold max effort

rest

1 – 10 – 1 reps
KB swing (12 kg)
KB jump squat (12 kg)

Våres tid (siste øvelse): 5:40min

Anyways, la oss se tilbake på fredag;

Jeg har nesten ikke ord for hvor tungt det var å trene i går. Tror aldri i mitt liv jeg har hatt så lite energi og viljestyrke. Å komme seg på trening var lett, men det å gjennomføre en helt annen sak. Vi ble nødt å tilpasse treningsoppsettene litt (les mye) ettersom omtrent alle musklene i kroppen min var helt kake. Som regel etter en «off stund» fra trening pleier jeg alltid synes første økt er lettere enn de som kommer etter, så vet ikke hva som skjedde denne gang. Jeg mistenker at økten var veldig preget av at jeg har vært syk, og kanskje mer enn jeg selv ville innrømme til og med. Det blir forhåpentligvis bedre og helt ærlig tror jeg ikke det kan bli verre haha!

Økta ble i hvert fall gjennomført, og jeg satser på at jeg framover skal få til å trene annenhver dag etter jobb. Målet er selvfølgelig å kunne trene 6 dager i uka, men har hørt det er lurt å begynne i det små og heller være litt ekstra forsiktig så jeg ikke ender opp med skader igjen.

3 RFT (rounds for time)
1000m row
15 hip thrusters
21 abmat situps

Min tid: 21:21min

3 RFT
20 Kb swings (10 kg)
20 Squats
20 Burpees
2 min rest

Min tid: 21:10min

creative work

tegneoppdrag

February 10, 2019

Jeg har fått mitt første tegneoppdrag. Eller, det vil si at jeg tegnet noe og la det ut på snapstory, og en kollega spurte om jeg tok i mot oppdrag. Det er ikke første gang noen har spurt om jeg kan tegne til dem, og det er ikke første gang jeg har sakt ja heller. Men det er første gang jeg sa ja, og faktisk tenkte at jeg skulle gjennomføre det.

Dette er to uker siden.

Vet ikke hva greia er. Når noen vil at jeg skal gjøre noe forsvinner lysten helt. Hele min høyre og kreative hjernehalvdel går i full streik og slår seg av, og det ender opp med at jeg heller organiserer, vasker og rydder. Gjøre noe av rutiner, noe du ikke skal gjøre på din egen måte. En oppskrift. Alt annet enn å lage. Hendene er i bruk ja, men feil bruk. Eller, feil for meg. Feil fordi jeg egentlig skal tegne.

Men så er jeg en person som holder ord. Prøver i hvert fall. Får vell bare få fingen ut og sette i gang. Det er dog mulighet for at det kommer til å se ut som en 4 åring har tegnet, ikke at 4 åringer ikke kan tegne fint for det synes jeg absolutt de kan. En liten kommentar til min egen kommentar. Hadde faktisk en diskusjon i fjor der min “motstander” (les: feilinformert, konkurrent, og vil nesten gå så langt som å si min fiende) mente at kids sine tegninger var stygge. Det er nå greit nok, du kan mene hva du vil(ikke alle ser kunst vettu), men hun her ville at man skulle si det rett ut til de søte små at “hei, det der var en jævlig stygg tegning”. Pinnemenneskehater kaller jeg sånne folk, og litt trangsynte kanskje. Men tilbake til historien! Du vet hva jeg mener – når man ikke helt er i modus eller i humør så er det ikke alltid det man lager blir helt 110. Og ikke nok med at jeg holder ord, jeg er også en perfeksjonist. Det vil si hvis det ikke blir bra nok gjør jeg det gjerne 1 til 2 til 3 ganger til. Det verste jeg vet er å levere fra meg noe som ikke holder mål, for meg da. Tenker at dagen i dag kan bli lang, så godt det er søndag og fri.

Nå skal jeg bake boller! Blir nok tegning etterpå .. jeg har vaska, og rydda, og organisert og alt annet tenker jeg!