Babylove

Gravid uke 34

January 11, 2020

Siden sist? 
Både jul og nyttår er overstått og plutselig var vi i 2020 og ikke så lenge til lille babyen kommer! Det er helt surealistisk å tenke på, og jeg tar fortsatt meg selv i å “glemme” at jeg skal bli mamma. Ordentlig mamma, ikke bare kattemamma..

Heldigvis fikk vi litt mer kontroll på alt i julen. Til nå har vi tatt det veldig som det kommer og det har funket for oss. Men noe som har stresset meg litt er ting som barnevogn, barnesete, babyklær osv. Hva kjøper man? Hvilken type? Og er du klar over hva babyting koster nå om dagen!? Og så videre.. Alt ordner seg til slutt heldigvis!

Babyens utvikling: 
Akkurat nå er baby omtrent like stor som en liten løveunge. Lengde ca. 43,7 cm og vekt ca. 2000 gram. Tenk at første gangen jeg sjekket var baby (eller Embri som vi pleide kalle h*n) ikke mer enn på størrelse med et sesamfrø! Sist jeg var hos jordmor hadde også baby lagt seg med hodet ned, og forhåpentligvis holder h*n seg sånn resten av tiden.

Kropp & forandringer: 
Ettersom dette er nesten første ordentlige oppdatering på graviditeten kan jeg starte med det åpenlyse. Mage og vekt. Det tok lang tid før jeg ble synlig gravid og fikk mage(synes jeg) , men plutselig var det 15 kg ekstra og babymage. Har selv tenkt at det utseendemessig ikke var så stor forskjell fra før graviditeten, men når jeg så på før og etter bilder fra uke 5-18-28 så er det heftig forskjell på både mage, rumpe og lår! Til tross for dette hører jeg daglig at magen min er så liten, at termin må være i april og ikke februar (!) og så videre. I forholdt til andre gravide jeg kjenner er jeg forsåvidt enig men likevel – magen er ikke så liten. Tar det heldigvis som et komplement jeg.

Jeg er bare glad for at alt er fint og akkurat slik det skal være for meg og baby. Jordmor sa sist time at jeg nok kom til å bli dobbelt så stor den siste måneden og jeg har litt blandet følelser om det men vi får se!

Ellers har navlen på kun en dag gått fra å være helt normal til å gå pittelitt ut. Jeg merket også for første gang i julen hvor redusert jeg faktisk kan være til tider. Å presse seg selv som gravid i 8. måned er egentlig ikke en mulighet man har (gjør det likevel jeg..), og det fører bare til gråting, dødelig trøtthet, vond rygg og kynnere. Hjemreisen var et rent helvete, så hvis noen la merke til en stakkarslig gråtende sjel på Oslo lufthavn den 1. januar så titteii – det var meg.

Kroppen sier faktisk i fra, og det er viktig å lytte til den..

Bilde fra uke 26

Liv i magen: 
Fortsatt mye aktivitet der inne, og kjenner at beina til baby ofte ligger opp under ribbenet mitt og presser skikkelig på. Veldig merkelig å se sin egen mage bevege seg helt hulters til bulters å bule ut i alle retninger. Har hatt skikkelig alien vs predator feeling flere ganger hvor jeg bare venter på at magen skal sprenge og en liten alien skal hoppe ut haha. Ja – det kjennes litt ubehagelig til tider, men det er i grunnen mest koselig. Man er liksom aldri alene.

Neste kontroll: 
Jeg skal til jordmor på mandag og gleder meg skikkelig faktisk!

Ukens cravings: 
Tar bare denne med fordi jeg faktisk ikke har hatt noe særlig cravings gjennom hele graviditeten! (bank i bordet) Ikke noe mer cravings enn normalt hehe.

Innkjøp: 
Jeg har ikke bare vært treg med å skjønne at jeg faktisk gravid, men også treg med å få ting i hus. For det første synes jeg det har vært stress å finne utav akkurat hva man trenger, i tillegg til at vi ikke akkurat hadde en baby sparekonto på lur så ting har måtte komme litt etter litt. Vi har ikke kjøpt noe særlig til nå annet enn stellebord (uten stellematte ..), men fikk en hel del klær og diverse babyting i julegave og babyshower så tror den biten er på plass! Og så har vi bestilt baby-bilstol da. Hurra! Det er vell egentlig det eneste man ha, så klapp på skulderen for det.

Tanker om fødsel:
Har ikke så mange tanker annet enn at det nærmer seg fortere enn jeg klarer følge med. Har til nå prøvd å forberede meg litt og lest en del, men føler at uansett hva jeg vet eller vil så er det jeg sitter igjen med at det kun går en vei uansett. Og det er UT, for å si det sånn. Hva man føler, hva man vil eller hvordan det går er selvfølgelig ikke likegyldig, men babyen vil bli født, og det kommer til å være overstått en gang uansett. Synes det er litt greit å tenke på egentlig.

Jeg ble anbefalt hjemmeprogrammet Smertefri fødsel i julen, så kjøpte det og har begynt å trene på det for tre dager siden. Blir gøy å se om det vil være til hjelp når fødselen faktisk skjer på ekte.

Tanker om baby:
Jeg gleder meg til å møte den lille, og til å føle meg mer som meg igjen. Samtidig kan jeg overhodet ikke forestille meg hvordan det blir. Kroppen min uten baby inni men utenpå?? En ekte baby, min baby, meg og M sin baby?! Det blir nytt og gøy men sikkert også litt utfordrende, ingen tvil om det.

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply