Diary Travel and exploring

Nordnorsk eventyr

November 8, 2019

Jeg tenkte jeg kunne ta dere med tilbake på en aldri så liten tur i minneboka.
Dette ble egentlig skrevet i sommer, men fortsatt like fint å se tilbake på.

Torsdag 2. august ankom min søster Cecilie Nord-Norge hvor vi igjen skulle på et aldri så lite vandre-eventyr. Denne gang på Senja. Grunnet lite feriedager var planen å gå litt lenger turer samt sove ute i helgene og heller ta litt småturer i ukedagene etter jobb.

Fredag 3. august var det Finnsnes i fest, et arrangement som sikkert er veldig koselig hvis man tar litt mer del i det enn hva vi gjorde. Vi tok oss en tur innom gågata som var stelt i stand og kikket litt i bodene som var satt opp. Det var koselig stemning med tivoli, men høydepunktet for min del ble nok når jeg fikk kjøpe èn vårrull med tilhørende saus. 24 kroner well spent! Der gikk vi videre inn på senteret med vårrull i den ene hånda, saus i den andre og munnen full.

Vi hadde store planer for lørdagen aka første turdag. Det gjaldt å utnytte helga for alt den var verdt. Etter å ha fått tak i tursekk (.. ikke helt forberedt) kjørte vi utover Senja destinasjon Barden/Segla. Vi brukte drøyt 45-50 min, måtte gjennom en rekke skumle tunneler og vips så var vi fremme!

Det er 3 turstier til Barden. Selv har jeg gått en av dem tidligere, den såkalte alltid våte veien. En fin tur å gå, men som krever minst to par med sko (den ble fort droppet for å si det sånn). Etter litt rådføring blant andre turgåere kom vi fram til at det beste for oss (som hadde planer om å ta to turer i en) var å kjøre til Fjordgård for å gå opp til Segla og videre til Barden. Der kan man i prinsippet gå én runde: opp til Segla (1. fjell), over fjellryggen til Barden (2. fjell) og så ned igjen til bunnen av Segla en tredje vei.

For å gjøre en lang historie kort ble det “bare” tur til Segla. Tror vi valgte den fineste dagen i året å gå opp på for det var helt klar himmel, solsteik som sto på og krystallklart vann så langt øyet kunne se. Det ble faktisk så varmt (husk at vi befinner oss i Nord-Norge) at å gå i langermet var tilnærmet umulig. Like greit, så fikk jeg litt sol.

Eneste minus med turen var kanskje at det var nokså støvete og ganske – ikke glatt akkurat, men glatt? Det er faktisk også en del turister som tar turen opp til Senja (med god grunn!!), så mangel på selskap hadde vi ikke heller. Personlig liker jeg best å gå “alene” på fjellet, men utsikten på toppen med lunsjpause var uansett verdt slitet. Turen var en del tyngre enn vi hadde tenkt som var grunnen til at Barden uteble.

Svette og fine fikk vi likevel knipset litt bilder til minneboka. Og husk – de viser bare en brøkdel av hvor fint det egentlig er her oppe i Nord-Norge.

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply