Travel and exploring

Vietnam

February 13, 2019

Høsten 2018 dro jeg på IAESTE-jobb i Vietnam for å jobbe som engelsklærer på The University Of Foreign Languages i Thai Nguyen, og kom tilbake med mye mer enn bare en ny jobberfaring. Etter to måneder i Thai Nguyen, Vietnam har jeg vokst på så mange måter og fått minner for livet, og jeg vi nå fortelle litt om min opplevelse.

Før avreise

Før jeg reiste var det en del som måtte i boks. Blant annet vaksiner, forsikring, visa og flybilletter. Forsikring hadde jeg allerede gjennom IF-europeiske, men måtte passe på å forlenge den ettersom jeg skulle være borte fra Norge mer enn 2 måneder. Jeg bestilte bare enveis flybillett til Vietnam ettersom planen var å reise rundt i Asia etterpå. Billetten landet vell på rundt 6-7000 kroner, og her kunne jeg absolutt spart mye penger om jeg hadde bestilt i god tid og evt tur-retur i samme slengen. ”Learning by doing” er definisjonen på meg. Visa var jeg også litt ’sent ute’ med å få styr på, men det viste seg at jeg egentlig ikke skulle gjøre noe da skolen ordnet alt, det eneste jeg trengte var kopi av mitt ’Visa letter’ til å ha med på flyreisen.

Tiden før jeg reiste var ganske hektisk med mye reising. Dette kombinert med at jeg i grunnen er typen til å ta ting litt som det kommer gjorde at jeg ikke forberedte meg noe særlig ellers på selve kulturen eller landet, noe som jeg i ettertid ser jeg kanskje burde gjort.

Ankomst

Flyreisen var en drøm hvor jeg endte opp med en hel rad for meg selv! Alt gikk i grunnen knirkefritt frem til jeg ankom Noi Bai Airport, Vietnam. Jeg hadde blitt fortalt at to studenter skulle plukke meg opp på flyplassen. Kort fortalt tok det litt tid før jeg fant dem. De hadde blitt feilinformert om navnet mitt og sto egentlig og ventet på hva de trodde skulle være en gutt. Hadde det ikke vært for at jeg gikk bort og snakket med alle jeg tenkte ’kanskje det er dem’ og insisterte på at det faktisk var meg de skulle hente så hadde jeg kanskje ikke funnet dem. De hadde aldri hørt om IAESTE engang, og for en trøtt og sliten jente i fremmed land hvor de nesten ikke snakker engelsk var det litt styr. Det gikk nå fint og helt ærlig ble det en kjempemorsom historie! Jeg tenker dog at jeg kanskje kunne vært litt mer forberedt på ankomsten i stedet for å ’winge det’. Igjen, jeg lærer best av å prøve å faile og ting ordner seg alltid (men det er noe å tenke på om du er en person som liker at ting går knirkefritt).

Etter felles middag med de to studentene ankom jeg stedet jeg skulle bo de neste to måneder (studentbolig på en campus). Der slapp de meg av og forsvant. Der sto jeg helt alene og visste ikke helt hvor jeg skulle kjøpe vann/mat osv. Det var en ganske tøff første dag hvor jeg følte meg veldig alene, utslitt og usikker på hele opplegget og situasjonen. Her tenker jeg igjen at jeg kanskje burde ha lest meg litt opp på Vietnam. Jeg var klar over at det er helt syke kulturforskjeller fra Norge mtp bolig, mat, vann, standard, folkeskikk osv men det var likevel en helomvending for meg og et lite slag i fjeset. Jeg hadde mildt sagt kultursjokk. Men ting ordner seg alltid, og etter en dag kom flere lærere fra skolen og viste meg rundt, tok meg på frokost, fikset simkort osv. Det er merkelig hvor lite som skal til for å bedre en situasjon, og for hver dag som gikk ble det bare bedre å bedre.

Boplass

Synes det er verdt å nevne litt om hvilke bovilkår en kan forvente om en reiser til Vietnam. I Vietnam har du absolutt deler som er av høyere standard, men om du ikke bor i en typisk turistby eller ’rikt hjem’ kan du forvente litt av en campingtur. Jeg bodde som sagt i studentblokk og var så heldig at jeg hadde mitt eget rom med alt en trenger for å overleve. Aircondition, vaskemaskin, gasskokeplate, eget bad og seng. Absolutt mer en jeg forventet, og sammenlignet med studentene som bodde opp til 8 personer på et lite rom, uten aircondition, vaskemaskin eller mulighet til å lage mat levde jeg jo i luksus! Med kakerlakker hver morgen på badet, utette vegger, mugg og dritt overalt, edderkopper overalt, maurtuer i hvert hjørne og tusenbein på størrelse med mitt eget hode var det likevel noe å vende seg til. Jeg er ikke redd natur eller insekter egentlig, men jeg er ikke direkte vandt til å leve i det heller. Alt går som regel bra, og alt kan ordnes og det gjorde det for meg også! Litt insektsspray, gode rutiner og litt lokale triks og tips på what not to do samt myggnett rundt senga som ble min safe haven så trivdes jeg faktisk veldig godt i hula mi. Å lære å leve annerledes enn hva vi gjør i Europa og leve med det du har der du er føltes så utrolig bra, og det har gitt meg så utrolig mye mer enn bare sterkere immunforsvar. Man lærer virkelig å sette pris ting, og kan til og med lære å like ting man aldri trodde man ville like.

Jobben

Det er merkelig med det. Jeg personlig søkte aldri på lærerjobben med tanker om at det skulle være drømmejobben min eller gull på cv’n. Som ferdigutdannet ingeniør så jeg mere på det som en opplevelse og utfordring, ikke minst en mulighet til å prøve og se noe nytt. Jeg hadde likevel en viss forventning om jobben, og det tok meg et par dager for å slå meg til ro med at den ikke var som jeg hadde sett for meg. Jeg var i grunnen ’bare’ hjelpelærer og følte meg til tider veldig til bry og ubrukt (noe som for ei jente som liker å gjøre det bra og gi alt var litt vanskelig). Det var ikke noe særlig opplegg for meg eller for lærerne jeg skulle jobbe sammen med, og hele situasjonen var litt forvirrende og lite planlagt. IAESTE-Vietnam hørte jeg ikke så mye som et pip fra, men etter en snakk med Head of English Department på skolen, og litt senkning av forventninger til selve jobben ordnet det seg og ble faktisk ganske fantastisk. Jeg hadde veldig greie arbeidsdager og jobbet med elever fra 18-21 år, og jeg ble gode venner med de fleste av mine co-teachere. Jeg fikk ordnet min schedule slik at jeg hadde hver fredag fri (og ingen skole i helgene) som gjorde at jeg kunne reise rundt i Vietnam hver helg. Hele jobben og turen i seg selv kom egentlig tilbake til det jeg opprinnelig kom etter da jeg søkte på IAESTE-jobben, og det var ny kultur og muligheten til å reise og se og oppleve noe nytt.

Resten

Det er vanskelig å sette ord på resten av alt jeg opplevde og gjorde. Jeg fikk meg mange venner, alt fra andre utlendinger som jobbet i området til vietnamesiske venner og co-lærere. Jeg ble en racer på skuter i den villeste trafikk som egentlig ikke følger noen regler, og takket ja til alt mat uten å gå på en smell. Selv om det ikke er en selvfølge at IAESTE i landet du kommer til skal være der for deg, så var det litt overraskende at jeg ikke fikk se dem eller hørte noe særlig fra dem før jeg hadde avskjedsfest. Det synes jeg likevel var helt OK for meg, men noe man burde tenke på. Hadde jeg ikke vært utadvendt, pushet meg selv til å gå ut alene eller snakke til fremmede så hadde dagene nok ikke gått så fort og så bra som de gjorde. Et spørsmål som gikk igjen var hvor lenge jeg skulle være i Vietnam. Mitt svar var to måneder, noe jeg tenkte var kjempelenge. Alle jeg snakket med derimot ble alltid sjokkert over hvor kort tid jeg skulle være der, og i starten forstod jeg ikke helt hva de mente. Vell, jeg kan si deg nå etter to måneder, at to måneder når du har det bra og liker kulturen og landet føles ut som to uker. Og to uker er alt for kort tid, og jeg skulle ønske jeg kunne blitt lenger.

Jeg vil anbefale alle å søke på IAESTE-jobb dersom du har mulighet eller tenker at det kanskje kunne vært noe for deg. Selv om det for mange kan handle om ’gull på cv’n’ og at det for mange faktisk også vil være det synes jeg du får så utrolig mye mer igjen enn ’bare’ det. Mitt beste tips må nok være det å være åpen for alt. Reis med et åpent hjerte og sinn og ikke forvent for mye. Reis fordi du ønsker å oppleve og lære noe nytt, fordi verden har så mye å by på om du bare lar den. Vær utadvendt og ikke vær redd for å stille spørsmål. Og vit at uansett hva du ender opp med kommer du til å lære og oppleve minst en ting du aldri ville gjort hjemme.

Vietnam var for meg et fantastisk land som jeg etterhvert merkelig nok følte meg veldig hjemme i til tross for de store forskjeller. Folk er hyggelige, kulturen er spesiell og det er så utrolig mye å se og lære. Jeg personlig har lært veldig mye mer om Vietnam etter mitt opphold og litt mer om meg selv. Jeg har fått venner for livet og har hatt en opplevelse jeg aldri ville vært foruten.

You Might Also Like

1 Comment

  • Reply Ole February 15, 2019 at 10:09 am

    Vietnam står definitivt på lista mi over reisemål!

  • Leave a Reply to Ole Cancel Reply