Et eget lite tivoli fylt med følelser. En helt egen berg- og dalbane fylt med spenning, glede, litt kvalme, trøtt hode og tårefylte øyner.
Du var varm som du var kald. Du var sol, og du var regn.
Du var fin. Du var ferie. Du var jobb. Mye mer jobb enn jeg er vant til. Du var familie, venner og fest. Du var grilling på verandaen og tur oppi skogen. Du var overraskelser og gode nyheter og for det meste varm. Du var samhold og kjærlighet. Du var varm slik juli skal være.
Du var også trøttende og til tider utrolig slitsom. Du var hjerteskjærende da jeg måtte si farvel til hjemme, for å reise alene tilbake til det som nå er mitt hjem. Du var til tider ensom og lei. Du var fylt av så store mygg og så mange fluer og klegg at det nesten ikke var mulig å se deg. Du var en ny type juli.
Du var litt av hvert. Du var litt sånn som meg faktisk, litt begge deler, litt av alt. Du var håp og du var drømmer. Du var akkurat sånn at det stikker å si farvel, men likevel gledes over at du er overstått. Jeg kan bare håpe at neste år blir like fin som du. Om ikke bedre.
Bullet journaling er ikke en fast rutine her i huset, men det er det nærmeste jeg kommer på å organisere hodet mitt. Jeg har innsett at det å tvinge meg selv til å skrive eller tegne hver dag ikke fungerer for meg. I stedet bruker jeg den heller når jeg føler for det.
Jeg har skrevet ut to hele bøker og er nå på min tredje. Noe jeg har lært som jeg slet litt med i starten er at den ikke trenger være perfekt, bare nesten haha. Så litt rabbel og utrivning av sider er ikke et ukjent fenomen. Det er vell nesten sånn det skal være, litt rotete og uperfekt. Litt sånn som meg selv.
Til tross for at jeg ikke klarer planlegge uke for uke, dag for dag, så pleier jeg alltid sette av litt tid til å føre inn hvordan dagene har vært. Hvordan jeg har følt meg. Har dagen vært god, veldig god, trist, trøttende eller ok? Jeg vet ikke om det fører med noe positivt, å analysere alt, men om ikke annet synes jeg det er kult å se på i slutten av året.
Jeg har også sider med fargekalender for trening, period-tracker, månedlig søvnanalyse og litt tegninger her og der, men det blir en annen gang 🙂
Jeg kommer ikke til å kommentere hvilken måned vi allerede er kommet til eller grunnen til min lack av energi her inne. Hadde ett (..) innlegg klart til juni men det ble nokså kjapt droppa når det gikk opp for meg at juni hadde blitt til juli.
Livet smiler.
Hva skal man si, livet skjer og der skjer bra. Jeg vil jo i grunnen dokumentere mest mulig for min egen del, for å kunne se tilbake på alt det spennende jeg gjør, for det er jo faktisk en del!! I tillegg har jeg begynt å leke med tanken om jeg skal “spre budskapet mitt” sånn at venner og familie hjemme og i utlandet kan følge litt med på det oh-so-very-interesting life of miss Lykkeloui. Vi får se 🙂 Enn så lenge har jeg laget en privat liten checkliste over ting jeg er nødt med stor n å få opp her soon, og det er visst ikke så lite som har skjedd de siste månedene.
Og med det sier jeg god natt og god søndag videre 🙂
Jeg ankom faktisk det kalde nord (ikke så kaldt i dag da!!) onsdag kveld og hadde heldigvis en dag å komme meg litt på før 17. mai. Det ble en herlig feiring med noen venner vi har fått her oppe. Vi gikk dessverre glipp av det ene barne-og-folketoget-i-ett som var, men vi koste oss med alt for mye mat så tenker det ikke gjorde så mye. Fint vær var det også!
Over ser dere forresten bilde av min nydelige lille baby. Mille. Også kalt Millemus, Milli-vanilli eller som M pleier kalle henne Godmilla(les godzilla..). Hun er min lille engel og gjør aldri noe galt mot meg(resten av familien derimot.. For å si det sånn så er det ikke uten grunn hun blir kaldt terroristen). Uff nei, men over til to spennende ting ellers!
1. VI HAR KJØPT LEILIGHET. Dette fortjener nesten en egen post ettersom jeg har tatt en 360 og klikket helt vinkel med eventyret mitt her oppe. Wooh.
2. JEG STARTER I NY JOBB I MORGEN
Dobbeltforresten så har jeg enda masse fine bilder fra Spania turen, og nå også enda mer bilder fra mitt minieventyr i England og Wales. Pju, må kanskje bare komme til terms med at denne blogg-dagboken whatever it is er like rotete som hodet mitt haha! Og med det sier jeg takk for i dag og ønsker alle en fin kommende uke!
Da var det ikke mange timer igjen til jeg reiser til England på en aldri så liten hike-tur. Var faktisk litt i tvil om hva jeg skulle kalle dette her. Backpacking? Hiking? Fjelltur? Gåtur eller camping kanskje? Tror det blir en fin blanding av alt!
Jeg ankommer Oxford, hvor min søster for tiden studerer, relativt sent som vil si at det ikke blir før onsdag morgen at reisen virkelig starter. Vi har som sagt tidligere leid en bil og planlegger å kjøre fra Oxford til Wales. Det meste av soving blir dermed også på campingplasser og ikke i vill natur som sist vi vandret.
De som kjenner meg vet kanskje at jeg trolig er verdens verste til å planlegge (prøver å bli bedre ved hjelp av min bulletjournal, et eget kapitell i seg selv som jeg nok skal fortelle mer om siden). Poenget mitt er at vi heller ikke har planlagt noe særlig til denne turen. Tar det litt som det kommer.. Vi har tross alt bil som hjelper mye på usikkerheten som ofte kommer med offentlig transport og vær. Sånn her pleier å funke for meg så hvorfor ikke også denne gang tenker jeg. Jeg tar med kameraet mitt så jeg kan prøve å dokumentere litt om hele reisen. Kan være artig å se tilbake på!
Sender en litt forsinket påskehilsen fra meg og M, håper den var fin 🐣 Under ser dere årets påskekort, og jeg skal love dere at det ikke var bare bare å få de bildene tatt! M var ikke like begeistret som meg for å stille seg opp midt i parken i ikke annet enn selveste Madrid. Selv er jeg litt rusten på å ta bilder og folk kikket nå en ekstra gang når de passerte, men herregud vi lever bare en gang. Synes de ble ganske bra og må si meg tilfreds med innsatsen til oss begge haha. Det blir uansett ikke de siste og jeg har satt oss som mål å bli enda bedre.
Kjolen er forresten fra Only og verdens beste hvite sko fra Gaitline. Nå braker det for min del videre med rydding, vasking og organisering. Jeg er i modus og bare litt giret på livet. Mai blir såå bra og jeg gleder meg til å dele alt som skal skje!
Tenk at i dag er siste dagen i april alt. Tipper dere er like lei av å lese det som jeg er av å skrive det, men herlighet som tiden flyyr! Det er mange spennende ting som skjer fremover, så her sitter jeg å drømmer meg litt vekk i diverse ting jeg kunne tenkt meg. Merkelig hvordan for ca. 4 måneder siden at tanken på fast bosted og det å bruke penger på noe annet enn reise var uakseptabelt. Nå derimot, vell la oss bare si jeg ikke liker å gjøre ting halvveis. Eventyr Finnsnes, give it all you got.
1. BOROSILICATE GLASS COFFEE MUG AND SAUCER her 2. FRAYED FIBRE PLACEMAT her 3. LITE SKJÆREBRETT I TRE her 4. FLAT ROUND BASKET her 5. WOOL POUFFE WITH BOBBLES her
Neste tirsdag reiser jeg til England for å besøke søsteren min. Der blir jeg litt over en uke før jeg kommer hjem til 17. mai. Planen er å leie bil, kjøre fra Oxford til Wales og derifra gå tur og telte i diverse nasjonalparker. Det blir nok gøy så jeg gleder meg veldig til det!
Jeg har følt meg litt, ikke direkte merkelig, men litt so-so i det siste. Se for deg at du endelig er på en ganske god plass i livet, og så skjer det noe vanskelig, men så går det greit. Er det lov å ha det greit når man kanskje egentlig burde være ulykkelig? Jeg har i grunnen hatt det veldig fint i det siste, til tross. Fint med meg selv og mine rutiner. Jeg har løpt og smilt og følt meg bra, når ting rundt meg har falt sammen..
Det har vært litt mye motgang i det siste. Vi kan vell kanskje si at det er naturens gang. Vi har mistet noen nære og kjære familiemedlemmer. I flertall. Noen var forventet, mens andre føltes mer som å få slått pusten ut av magen. Selv om det er forventet er det fortsatt ikke greit og det er fortsatt trist, selvfølgelig. Jeg vil ta vare på de gode minnene, og tenke at de har fått fred hvor enn de er nå.
Danmark.
Jeg har vært en liten tur innom hjemlandet og kost meg en langhelg hos farfar og onkel i Odense. God mat, bakeren hver morgen med brunsviger, rundstykker og wienerbrød og sol opp mot 20 grader. Kanskje det er litt fint å finne gleden selv om det er en litt so-so tid? Eller kanskje sorgen bare ikke har truffet meg enda. I kveld reiser vi ned til Danmark igjen, denne gang for å si ordentlig farvel. Jeg tror det kommer til å bli vanskelig, og trist, men jeg håper det også kan bli litt fint.
Jeg har ikke så mye på hjertet idag, men ville bare smutte innom med ukens bilde samt tegning. Ikke det helt store, men det viser nå min fine morgen og gode frokost. Jeg er igjen i en periode hvor bananpannekaker er hellige og må spises minst 6 av 7 dager i uka..
De siste ukene har jeg også endret min morgenrutine. Den har gått fra å ha dårlig tid, ikke legge noe i frokosten eller det å faktisk våkne, til og heller prøve å starte dagen på en god måte. Fin frokost, litt podcastlytting og lesing, kaffe og god tid på å stelle meg er noe jeg nå gleder meg til når jeg legger meg på kvelden. Litt klisjé kanskje, men likevel sant.
Ellers har det vært en god treningsuke og jeg holder nå på å manne meg opp til ukas siste økt. Joggetur rundt byen etterfulgt av litt styrke! Her om dagen følte jeg meg så inspirert på alle fronter som er skikkelig gøy. I tillegg begynner jeg å ta hele «Finnsnes eventyret» litt for mye innover meg kanskje? Har nemlig siklet over både leilighet og hundevalp i det siste. Tenker uansett jeg må få starta i den nye jobben først, så får vi se! Ha en fin dag 💛✨
Så, hva sitter jeg igjen med etter denne lille turen?
Turen var forresten en (stor) jule- og bursdagsgave fra min bedre halvdel! Opplegget var basically konsert, og siden jeg er reiseglad og han er glad i meg ble et ikke annet enn Hans Zimmer konsert i Madrid, Spania!
Check in: Vi bodde på hotell Agumar, et firestjerners hotell som var greit nok. Det lå rett ved en stor park og i gåavstand fra sentrum! Generelt sett har jeg ikke noe spesielt forhold til hoteller. Å bare sitte på hotelrommet blir fort kjedelig. Kanskje ikke hvis man har en suit da, but aint nobody got money for that. I tillegg er jeg storfan av nordisk, ren og hvit stil, som jeg har erfart ikke er typisk mange steder i resten av Europa, hence hotellet var greit nok. Det var altså fint og etter litt overtalelse ble det hotellfrokost som gjorde alt bedre hehe (pleier helst å spise ute og utforske). Frokost med egg og bacon er vell litt av hele hotellopplevelsen ikke sant?
A little tale: Våres timeplan var for så vidt helt fri fram til konserten på søndagen(vi ankom fredag ettermiddag og reiste mandag morgen), noe som resulterte i mye turgåing og spising. Jeg fant fort ut at å reise på ferie, enda det bare var en helgetur, når jeg egentlig er på en litt sunnere diett/livsstilsendring ikke var bare bare. Det hadde nok blitt sure miner om jeg ikke skulle få spist den sjokoladecrossainten jeg hadde så immari lyst på og fant ut at frivillig nederlag nok var beste løsning. La ferie være ferie!
Det ble nå hvertfall spising på Hard Rock café hvor jeg hadde verdens beste fajitas! Muligens det er en mer mexicansk enn spansk matrett, men close enough tenker jeg! Resten av helgen gikk det for min del i pasta bolognese (jeg klarer bare ikke bestille noe annet når det er et alternativ).. Kanskje Italia egentlig er min hjerteplass?
På lørdagen var det store demonstrasjoner i hele byen. Det var litt av en opplevelse å vitne, og herre-gud for et bråk. Det var bokstavelig talt mennesker over-alt. Uansett hvilken gate vi gikk i var veien blokkert av politi og mennesker med megafoner og flagg. Jeg vet Madrid er hovedstaten og hva annet enn mennesker kan man forvente? Ellers takk sier nå jeg.
Tydeligvis er det ikke bare meg som evner å overtale i forholdet, for det ble nemlig Madrid fotballkamp! Det å kjøpe skjerf, mer for stemningen enn for selve laget, og gå inn med tusenvis av supportere var en veldig kul opplevelse og ikke så kjedelig som jeg kanskje hadde sett for meg. Det anbefaler jeg virkelig! (Neste tur er allerede satt til Barcelona hvor det vil bli nok en storkamp..)
Sist men ikke minst, søndagen, grunnen til vi reiste til Spania. Hans Zimmer konsert. Magisk, spektakulært, emosjonelt, alt på samme tid er ord som kanskje hjelper å beskrive den. Det var en fantastisk opplevelse. For ei som er veldig glad i film og musikk var dette midt i blinken. Selve konsertopplevelsen var ikke lignende noen annen vanlig pop eller rocke konsert jeg har vært med på tidligere. Et eget symfoniorkester med solister og alt som hører med, nei fy, jeg måtte faktisk nesten revurdere hele livet mitt. Hele konserten, ikke minst alt det grafiske – bilder, film og video, var så godt satt sammen og laget, bare utrolig imponerende. Skulle ønske jeg også var så lidenskapelig for noe bare.
Madrid var vellykket. Det var storby med svære bygninger og mye trafikk, blandet med natur i parker og små søte gater. Kaotisk men fortsatt fint. Det hele avsluttet med et halvmaraton som tydeligvis var den helga vi reiste ned. Ei helg var nok, og det blir nok en stund til neste gang. Jeg vet det er mye igjen å se i Madrid, men det får vente, eventuelt til neste halvmaraton. Å delta i det, det hadde vært kult det.
